Fra Elin Hvidstens minnebok
Det var noe som het skolevei i 1944 da jeg begynte på skolen. Heldigvis var vi mange som gikk fra Hvitstenbakken til Tvillingbru, hvor Ramberg skole lå.
Skoleveien var selvfølgelig lang for så korte bein, men vi var jo mange og lekte hele veien. Om vinteren var det fint med spark ned alle bakkene, og det gikk fort! Sparken min ble spjelket både her og der. Vi så nesten ingen biler i den tiden, så det eneste vi måtte passe oss for var hestebein og brøytekanter.
Det hendte også at det regnet så det flømte over veien. Det var gøy og vi lekte så vi ble søkk våte. Vår snille lærer, Hilmar Løvaas, tok av oss strømper og sko. Disse hang han til tørk over skjermbrettet ved ovnen. Oss plasserte har på vedkassa til vi var varme igjen.
Sommerstid brukte vi ofte sykkel, men det ble også mye fjellklatring. Nordre Ziksak og Rambergklova måtte utforskes. Drømmen om å finne en hemmelig hule lå alltid i bakhodet.
Noen ganger tok læreren oss med på stranden. Der skilte han gutter og jenter, og så badet vi på hver vår brygga. Vi hadde jo ikke badedrakter med. Da var det spennende når toget kom da! Tenk om noen kunne se at vi var nakne. Det populære gymtimer.
Selvfølgelig hendte det at vi ble uvenner på skoleveien. Da delte vi oss i to gjenger og kjeklet hele veien hjem. Helt til vi kom til kjøpmann Off. Der var det en trapp, og der satt det som regel noen av Kleivagjengen, og de var vi redd for. Da ble plutselig samholdet stort igjen.
I det hele var vi en sammensveiset gjeng, og jeg har mange hyggelige minner fra Ramberg skole.
Lest av Vibecke Engø Jensen
